Den første fasen av prosjektet fokuserte på utviklingen av et globale CWR-inventar, et datasett med forekomster, og gapanalyser med detaljer om hvor CWR-arter ikke er samlet tidligere. Dette første forskningstrinnet bidro til å identifisere og prioritere hvilke CWR som skulle samles og hvor, basert på et globale datasett med tidligere samlinger, ekspertevalueringer og informasjon om enkelheten i bruk innen avling for hver art i henhold til Harlan og de Wets (1971) genpoolkonsept.[i] CWR-inventaret dekket ca. 193 avlingsgenpooler, mens gapanalyser ble utført for 81 genpooler.
Ekspertevalueringen ble gjennomført for å validere prioriteringsskårene for konserveringen som ble oppnådd gjennom gapanalysen. Førtifire eksperter ble valgt basert på deres kunnskap om viltvoksende slektninger av avlinger. De ga en skår som representerte visningen a tilstrekkeligheten av eksisterende CWR-tillegg i genbanker for hver art av viltvoksende slektninger av avlinger, så vel som alle geografiske og miljøgap de trodde eksisterte. En tilleggkilde var også inkludert for å representere ekspertenes visning av nytten av takson for avling av planter, og trusler mot arten i dens naturlige habitat. Til slutt ble en kombinert indeks anslått ved anvendelsen av en flerfaktoranalyse (MFA) for å summere alle data mottatt fra ekspertene.
Prosjektteamet identifiserte og prioriterte de nærmeste CWR-taksa for de 29 fokusavlingene for innsamling. Disse taksa ble brukt til å identifisere land for innsamling. Partnerskap utvikles med nasjonale partnere for å samle inn disse CWR. To pilotprosjekter innen pre-avl har også fokusert på ris og solsikke, mens partnerskap er utviklet med andre institusjoner for å initiere pre-avlprosjekter på en rekke andre avlinger. Det forventes at pre-avlsprosjekter vil bli startet for ca. 20 av de 29 avlingene.
