Rammeverket til den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for næring og landbruk(International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture har gjort mange ville slektninger av avlinger som er oppbevart i offentlige samlinger rundt om i verden, tilgjengelige for bruk i forskning og avl. Mer enn 10 000 tilskudd til CWR som holdes i CGIAR-samlingene, er for eksempel tilgjengelige gjennom den internasjonale traktaten. Den internasjonale traktaten fastslår et flerlateralt system der mer enn hundre deltakende land har forpliktet seg til å dele de genetiske ressursene innen næringsavlinger som er viktigst for global matsikkerhet, inkludert ville slektninger av avlinger. Den internasjonale traktaten fremmer utvekslingen av ville slektninger av avlinger og andre plantegenetiske ressurser og sikrer at fordelene som følge av bruken av disse, deles på en rettferdig og rimelig måte.
Den internasjonale traktaten ble innført i 2001 av den trettiførste sesjonen av konferansen i mat- og landbruk organisering i FN (FAO) og tar sikte på å skape et globale system for å gi bønder, planteavlere og forskere enklere tilgang til mangfoldig avling. De som får tilgang til genmateriale gjennom det multilaterale systemet opprettet gjennom den internasjonale traktaten, må dele det de eventuelt får av gode fra kommersielle produkter som følge av bruken ved å bidra med penger til et utbyttefordelingsfond, dersom nevnte produkter ikke er gjort offentlig tilgjengelige. Videre anerkjenner den internasjonale traktaten de betydelige bidragene fra bønder til den pågående utviklingen av mangfold i avlingene og jobber for å inkludere dem i beslutningstakingsprosesser og sikre at de deler godene som følge av bruken av disse ressursene.
Utbyttefordelingsfondet investerer i prosjekter som støtter den forbedrede styringen, konserveringen og bærekraftige bruken av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Konserveringen av ville slektninger av avlinger er inkludert innenfor omfanget av disse prosjektene; Utbyttefordelingsfondet har for eksempel investert i et prosjekt for å konservere Zea nicaraguensis, en vill slektning av mais.
