Bruk av ville slektninger av avling er en lang og arbeidskrevende prosesss som vanligvis er langt vanskeligere enn avl med kultiverte avlsvarianter. Mange planteavlere unngår derfor bruken av ville slektninger av avling. Det første skrittet på vei til å bruke CWR i avl er pre-avl, en viktig komponent av prosjektet som består av aktiviteter som tar sikte på å isolere ønskede genetiske egenskaper (f.eks. sykdomsresistens) og føre dem inn i avlslinjer som er enklere å krysse med moderne elitevarianter.
Så langt har prosjektteamet lansert to pilotstudier innen pre-avl, en for ris i samarbeid med International Rice Research Institute og Cornell University, og en for solsikken i samarbeid med University of British Columbia. De første resultatene viste interessante og allsidige egenskaper for tidlig blomstring i den ville solsikkearten Helianthus hirsutus, en viktig egenskap for tilpasning til klimaendring på grunn av endring i vekstsesonger. En annen prøve av H. hirsutus ble også påvist å ha genetisk mangfold som hadde potensialet til å øke produksjonen, til tross for den evolusjonerende avstanden fra kultivert solsikke, Helianthus annuus.
Ekspertkonsultasjoner i pre-avl for flere av målavlings-genpoolene ble organisert. Det hjalp til å prioritere og veilede i utviklingen av prosjekter knyttet til pre-avl og evaluering av ville slektninger av avling. I tillegg til de to pilotstudiene er flere prosjekter utviklet så langt til sju tilleggsavlinger: potet, linse, aubergine, kikert, gulrot, (durum)hvete og søtpotet. Pre-avlsprosjektene inkluderer kapasitetsutviklende komponenter og samarbeid om egenskaper mellom forskningspartnere i CGIAR-systemet, universiteter og nasjonale programpartnere i utviklingslandene. Prosjektteamet for pre-avling av potet, for eksempel, inkluderer International Potato Center (CIP9 i Peru, National Agricultural Research Institute (INIA) i Uruguay og Brazilian Agricultural Research Corporation (EMBRAPA).
